Nye skattesatser
Redusert skatt på alminnelig inntekt for både personer og selskaper, fra 27% til 25% og overgang fra toppskatt til trinnvis skatt på bruttoinntekt. Verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom økes fra 70% (2015) til 80 % av markedsverdien. Se Skattesatser 2016

Andre endringer:

Normrenten
Ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.
Se beregningsmodell.

Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte
Det er vedtatt at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren. Endringen trådte i kraft med virkning for lån som er tatt opp fra og med 7. oktober 2015.

Fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden
I skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, er det vedtatt en presisering som innebærer at kostnader til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme måte som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke er fradragsberettiget.

Aksjeinntekter utenfor fritaksmetoden skal skattlegges med 25 %
Eierinntekter (utbytte og aksjeinntekter) vil fra 2016 beskattes med 28,75 %. Finansdepartementet har presisert at oppjustering kun gjelder for personlig aksjonær. Det betyr at for et selskap vil en eierinntekt utenfor fritaksmetoden beskattes med 25 % i 2016

Begrensning av fradrag for rentekostnader
Det er vedtatt å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap, ved å redusere fradragsrammen fra 30 til 25 prosent av grunnlaget

Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 15 til 20 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 40 millioner kroner.

Endringer i bilbeskatningen for varebil klasse 2/lett lastebil med totalvekt under 7501 kg Yrkesbiler kommer fra 2016 under samme regler som biler som også brukes til annen privatkjøring enn reise til og fra jobb. Det legges opp til to mulige verdsettingsmetoder. Én av dem må velges på årsbasis for 2016:

Sjablongskatt, eller Individuell verdsetting. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som velger verdsettingsmetode. I praksis vil vel dette skje etter drøfting med berørte ansatte.

Sjablongskatt: Privat fordel ved bruk av yrkesbil kan fra 2016 beskattes etter den samme sjablongmetoden som gjelder for ordinær firmabil, men med et redusert beregningsgrunnlag for skatten. Årsak til denne reduksjonen: Yrkesbiler er i mindre grad enn ordinære firmabiler egnet til privat bruk. Reduksjonen skal utgjøre 50 prosent av beregningsgrunnlaget (yrkesbilens listepris som ny), men reduksjonen skal ikke være på mer enn kr 150.000.

Individuell verdsetting: basert på faktisk privat bruk. Her blir det kun én fast kilometersats i 2016 for all privatkjøring, mot to satser i 2015. Fordelssatsen i 2016 blir på kr 3,40 per km. Nytt fra 2016 er at denne satsen gjelder, uansett kjørelengde. Det vil fra 2016 bli stilt krav til dokumentasjon av yrkeskjøringen for å få godtatt individuell verdsetting av privat bruk: Det må brukes elektronisk kjørebok. Privat bruk vil da utgjøre samlet kjøring i året minus dokumentert yrkeskjøring. Kravet til tjenstlig behov for varebil opprettholdes.

Skattefrie satser for kjøregodtgjørelse
De skattefrie satsene for kjøregodtgjørelse i 2016 er kr 3,80 per kilometer for de første 10 000 kilometerne, og kr 3,45 for de overskytende. Satsene gjelder for alle biler og uavhengig av arbeidssted.

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra kr 500 000 i 2015 til kr 550 000 for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra kr 50 000 i 2015 til kr 55 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.

Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra kr 8 000 kroner i 2015 til kr 10 000.

Rente for tilleggsskatt mv. frem til klage- eller domstolsavgjørelse
For vedtak om tilleggsskatt og andre administrativt ilagte sanksjoner fattet 11. desember 2015 eller senere som blir påklaget eller brakt inn for domstolen, skal det av kravet beregnes avsavnsrente (p.t. 2,25 prosent) og ikke forsinkelsesrenter (p.t. 9 prosent) fra forfall og frem til klagesaken er avgjort eller søksmål er avsluttet.

Konserninterne overføringer over landegrensene
Det er vedtatt endringer i skatteloven § 11-21 første ledd, bokstav c som innebærer at reglene om konserninterne overføringer i større grad kan benyttes i grenseoverskridende tilfeller. For å sikre at skattegrunnlag ikke går tapt, kobles utvidelsen til reglene om utflyttingsskatt i skatteloven § 9-14. Endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2015. Nærmere regler vil bli fastsatt i skattelovforskriften. Se nærmere omtale i Overføringer over landegrensene.

Avgifter, se Avgiftssatser 2016

Dokumentavgift og omregistreringsavgift – omorganisering av selskaper
Det er vedtatt å innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved selskapsrettslige omorganiseringer med skattemessig kontinuitet fra 1. januar 2016.

ANDRE NYHETER

Elektronisk stiftelse av aksjeselskap
Stiftelsesdokumentet og vedtektene opprettes direkte gjennom skjemaløsningen i Altinn. Løsningen hindrer utfylling i strid med aksjeloven. Se, skjemaet stifte et selskap

Reduserte gebyrer i Brønnøysund i 2016
Fra 1. januar 2016 er det gratis å hente ut regnskaper, firmaattester og registeropplysninger fra Brønnøysund dersom dette gjøres elektronisk. Også andre gebyrer er redusert.

Krav til kassasystem
Fra 1. januar 2017 må kassasystem som skal tilbys på det norske markedet tilfredsstille kravene i kassasystemloven og kassasystemforskriften. Bokføringspliktige virksomheter må ha nye kassasystem på plass fra 1. januar 2019. Se Kassasystemlova

Forslag til ny lov om skatteforvaltning
Den nye loven vil medføre en samling og en forenkling av regelverket. Skattyterens rettssikkerhet vil dermed bli styrket gjennom en bedre forvaltning, sier finansministeren. I tillegg til å samle regelverket, foreslår Regjeringen også noen innholdsmessige endringer:

Det foreslås en ny modell for fastsetting av formues- og inntektsskatt. De nye reglene er utformet i tråd med hvordan ligningen i praksis foregår i dag. Forslaget går ut på at skattyter fastsetter skattepliktig formue og inntekt når vedkommende leverer selvangivelse eller ved stille aksept av en forhåndsutfylt selvangivelse

Det foreslås at satsen for tilleggsskatt for formues- og inntektsskatt senkes fra 30 prosent til 20 prosent.

Tilleggsskatt skal ikke ilegges hvis skattyter kan unnskyldes for å ikke ha gitt riktige og fullstendige opplysninger. Det blir flere unnskyldningsgrunner og skattemyndighetene skal bruke dem oftere.

Det skal bli mulig å klage på bindende forhåndsuttalelser og skattyter skal ha begrunnelse av alle vedtak.

Videre foreslås det at det skal være en felles frist på fem år for endring av fastsetting av skatten. Unntak fra femårsfristen skal bare gjelde i spesielle tilfeller.

De nye reglene vil tidligst tre i kraft 1. januar 2017. Forslag til ny skatteforvaltningslov

Årsoppgjøret 2015 – dokumentasjon
Vi minner om at det ved utarbeidelse av årsregnskapet og næringsoppgaven er et krav at alle balanseposter skal dokumenteres. Bokføringsloven regulerer kravet for å ivareta ekstern kontrollørs interesse.